Stolt pappa

Et nytt liv blir til

Flere har sagt at når man får barn får man det såååå travelt. Og det kan jeg med trygghet si at man gjør. Siden lille Victoria kom til verden har jeg nesten ikke fått tid til noen ting. Men når Lasse kommer hjem og spør hva vi har gjordt, kan jeg ikke annet enn å svare -nei, vi har ikke gjordt så mye! Og nå har jeg endelig fått litt tid til overs til å skrive et innlegg her på bloggen, over ei uke etter fødselen.

Dette er vel begynnelsen på slutten av min graviditetsblogg siden jeg ikke er gravid lengre. Forrige lørdag, den 24. oktober kl 06.23, kom nemlig lille prinsesse Victoria til verden. Det var den mest fantastiske følelsen jeg noen gang har opplevd. Like etter at hun kom ut ble hun lagt på brystet mitt, og der fikk hun ligge og sove sammen med meg i morgentimene som kom. Jeg var veldig glad for at hun ikke ble tatt i fra meg for å bli målt og sånt styr med en gang. Og under både sykehusoppholdet og på barselshotellet ble hun aldri tatt til et annet rom enn det jeg var i. Det er utrolig å bli så avhengig av et annet menneske på så kort tid. Jeg ble spurt her om dagen om mammafølelsen hadde kommet. Og svaret på det er at jeg tror den kom i det øyeblikket hun ble lagt på brystet mitt, altså bare sekunder etter at hun ble født. En ting er at det lille uskyldige vesenet er avhengig av meg for å ha det max bra, en annen ting er det at jeg er så avhengig av henne. Jeg føler alt er så sårt liksom. Og jeg vil så gjerne at hun skal ha det så bra som over hodet mulig til en hver tid. Men selv om ting er så sårt, syns jeg at alt har gått veldig fint. Jeg har gått rundt her i konstant lykkerus siden lisja kom til. Jeg er rett og slett forelsket i det nye lille mennesket som er kommet inn i livet mitt. Det er altså mye følelser i sving i det å bli MAMMA.

Vært på sykhuset

Da er vi kommet hjem etter en liten tur på føden. Ringte føden i morges fordi jeg lurte på om vannet hadde gått. Vi fikk beskjed om å komme inn til sjekk. Jeg trodde egentlig ikke så mye på at det var det. Men jordmoren trodde det, og ville sette opp time allerede i morgen for å sette i gang fødselen! Men da urinprøve ikke ga noe utslag kunne hun konstantere at det ikke var vannavgang alikevel. Ellers er formen så som så. Har vondt jevnlig utover dagen og veldig vonde kynnere om natten.

Min første telefon til føden

Nå har det seg slik at smertene jeg hadde i går kveld enda ikke har gitt seg. I natt har jeg ligget våken nesten hele tiden med falske rier med alt fra 5-10 minutters mellomrom. Fikk sove litt i morges, men til slutt ga jeg opp og sto opp. Akkurat nå er riene ikke like vonde som i natt og kommer litt sjeldnere. Etter litt tvang fra Lasse og etter at jeg hadde snakket med mamma ringte jeg til føden. Jordmoren jeg fikk snakke med var så grei at jeg ble nesten paff. Hadde forventet at jeg nærmest skulle bli avvist på føden og bli fortalt at det ikke var noe. Men tvert i mot snakket jordmoren lenge med meg. Jeg ble fortalt at jeg måtte lytte til kroppen og prøve og slappe av og puste meg gjennom smertene. Ellers kunne paracet eller en varm dusj/ et varmt bad hjelpe. Jeg ble også anbefalt å bare slappe av og spise godt slik at jeg er mest mulig forberedt på en evt fødsel. Hun mente at det var noe på gang nå, men at fødselen kunne begynne alt fra allerede nå til om 2 uker. Jeg har hele tiden ikke ønnsket at babyen skal komme før termin, men nå plutselig kjente jeg at jeg ville at hun kunne komme ut med en gang.

Oi! Ikke lenge igjen til fødselen...

Først nå i kveld gikk det opp for meg at det ikke er lenge igjen til fødselen. Jeg dro hjem fra oppussingen litt tidlig i kveld pga av at jeg følte meg litt dårlig. Jeg syntes selv at det så ut som om magen plutselig hadde synket ned. Og med en gang Sissel fikk se meg da jeg kom hjem sa hun at magen hadde falt ned, så da var det ikke bare meg :) Nå har jeg sittet i hele kveld med (mens-) smerter i magen. Så nå begynner vel babyen og ordne seg klar til å bli født. Håper bare at det enda er noen uker igjen før hun virkelig har tenkt å komme ut...

Oppusssing og gravid

Er ikke bare bare å pusse opp når man er gravid. For å unngå malingslukt har jeg gått rundt i denne gassmaska i flere dager. Gruet meg litt til å ha den på meg hele tiden, men ble til slutt så komfortabel med både den og hørselvernet på at jeg følte meg tom uten. Var liksom inne i min egen verden der jeg gikk rundt og pustet i gassmaska med lua og hørselvern på hodet. Manglet bare hørselvern til magen...



Utenom maling av vegger og slikt har jeg puslet litt med maling av skapene som var i leiligheten fra før av. Jeg har pusset dørene til skapet i gangen og malt de i eggehvit. Har også malt de gamle skapene hvite inni. Før var de blå, rød, trefarget og murvegg. På gulvet på bildet over ligger panelplatene som vi var så heldige å få av søskenbarnet til Lasse som jobber på "coop obs! bygg". Det kom godt med i oppussingen både med tanke på budsjett og arbeidsmengde.

De siste dagene har magen blitt så utrolig tung og jenta inni magen har blitt så utrolig sterk. Føttene står ut av siden på magen min og hender eller noe presser mot blæra mi. Dette er ikke særlig behagelig og har ført til at jeg har vært småkvalm innimellom i det siste. I forrige uke var jeg hos jordmoren og da hadde ikke babyen festet seg enda. Ellers var alt perfekt! På symfemålene er magen fremdeles under gjennomsnitt stor, men er normal og har vokst slik den skal. I dag var jeg innom "h&m" på "City Syd" og der var det en hel vegg med "Hello Kitty" klær til baby. Så jeg måtte bare kjøpe noen babyklær til. Da ble Lasse sint. Så nå er det fullstendig stopp på kjøp av babyklær.

Oppussing

Nå er det en og en halv uke siden vi tok over leiligheta og vi er kommet mer enn godt igang med oppussinga. Eller det er kanskje mer riktig og kalle det renovering enn oppussing siden vi har kastet ut både dører og veggger. Fra morgen til kveld har vi vært nede i leiligheta og jobbet, som har resultert i null innlegg på bloggen. Men vi har fått gjordt utrolig mye:


Flere dager har gått med til fjerning av gammel tapet. Og en investering av en tapetfjerner til 300 kroner på Clas Olhson var absolutt ikke bortkastet.


Sånn ser badet ut etter rivingen!


Og et uvisst antall turer med søppel og rask til søppelplassen har det også blitt!

Husmortendensa!

I går kveld da jeg hadde lagt meg var det ei inne i magen som absolutt ikke hadde tenkt å sove. Var sparking og buldring alle veier. Er kanskje å overdrive å si at jeg lå å vrei meg i smerte, men av ubehag og litt smerte. Godt var det ihvertfall ikke! I perioder var jeg så kvalm at jeg vurderte å stå opp, men etter en flere omganger med rundbanking av flere av mine indre organer må hun ha roet seg for da sovnet jeg.


I dag "morges" bakte jeg meg hærlig solsikkebrød til frokost. Nam! Noen av solsikkefrøene hadde blitt stekt sprø og gode oppå brødet og smakte som godterier. Skal si jeg ble vill da de datt ned på kjøkkenbenken! Jeg sto der og plukket dem opp en etter en og heiv dem i munnen i full fart, som et ekorn som knasker nøtter, livredd for at noen skal komme og ta de. Trodde ikke jeg hadde fått hekta på noe spesielt, men når smaksløkene sier at solsikkefrø smaker goderier må det være noe som ikke er normalt!?


Er ikke så mye å ta seg til om dagene, så jeg pusler nå med litt av hvert. Har for eksempel fått vasket alle babyklærne; nå gjenstår det bare å kose seg med brettingen.


Se på magen! Jeg syns magen min er passe stor og er glad for at jeg ikke har blitt større. Lasse på den andre siden blir nesten litt deprimert. Han vil nemlig at jeg skal ha den største magen av alle :P Men i ukene fremover mot fødselen er da babyen legger på seg mest (kan legge på seg opp til 200 g i uken). Så da får han bli fornøyd! Jeg husker nesten ikke hvordan magen min så ut før jeg ble gravid, så jeg begynner å glede meg litt til å få tilbake den normale magen min...

Drømmer

Drømmer er i følge wikipedia en psykisk forestilling og prosess som viser seg som ytre opplevelser og bilder og som oppstår under søvnen. Når man våkner kan drømmen man har drømt, føles ulogisk. Dette er fordi at i våken tilstand er venstre halvdel av hjernen mest aktiv, mens når vi drømmer er både høyre (fantasi) og venstre (logikk) halvdel like aktive og da dominerer fantasien over logikken. I drømmen styres vi også av følelser, og det forklarer mye av det vi gjør og føler i en drøm. Det er ikke godt å vite sikkert hva drømmer betyr, men flere psykoanalytikere mener at drømmer forteller deg noe om underbevisstheten din.

Jeg leste i en artikkel på internettet at det er vanlig å drømme mye og livlig under svangerskapet. Et svangerskap fører med seg stor tankevirksomhet og underbevissthen får mer å arbeide med som kan forklare mystiske drømmer.



Drømmer -som virker logiske eller ei- kan ihvertfall være rare og gi en god latter. Jeg har lenge ønsket meg en kattunge, og for ei stund tilbake siden drømte jeg at jeg fødte en katt. Og jeg var såååå glad for at det var en katt :D

En annen gang drømte jeg at jeg fikk tvillinger. Og jeg var så sint på jordmoren, og kunne ikke forstå at hun kunne være så dårlig at hun sa at det var ei jente og bare EN baby når det kom to gutter! I tillegg var disse tvilling guttene pittesmå, så jeg puttet dem i lommen på skjorten min. De var heller ikke noen pene babyer, de lignet mer på rotter, men jeg syntes de var kjempefine!

Har et par ganger også drømt at jeg hadde glemt å amme babyen etter den var født.

Høygravid

I dag er det 40 dager til termin og jeg er da blitt høygravid. Føler meg ikke veldig sliten, men den siste uka har det for eksempel blitt ekstra tungt og bøye meg ned for å knyte skoene. Og selv om magen min ikke er kjempesvær, så blir den bare tyngre og tyngre for hver dag som går. Babyen inne i magen er fortsatt i mye aktivitet, som fører til en del ubehag for meg. Hun ligger mye på høyresiden min og det virker ofte som hun prøver å komme seg ut av magen på høyre side :P Føttene, rompen eller hva slags kroppsdel hun benytter seg i disse forsøkene står ut av siden min, og både ser ut og kjennes ut som en stump stein. I det siste har jeg også begynt å kjenne litt smerter i nedre del av magen der hodet ligger. Så det begynner kanskje å feste seg?

En herlig start på uken

Da var ei rolig og fin helg over. Lasse og jeg har bare sullet rundt omkring og blant annet vært og sett på den årlige badekarpadlingen til studentene på Nidelven.

Dagen i dag og denne uka startet med at jeg fikk telefon om at vi hadde fått leilighet :) Det var denne leiligheta vi hadde ønsket oss, og ventet på i noe jeg føler som en evighet. Så nå klarer jeg nesten ikke vente på å få begynt med oppussinga og å ordne i leiligheta. For det er myyyyyyyyye arbeid som står foran oss. Her er et bevis på det; bilde fra gangen:


Men nå begynner ting å falle på plass, nå som vi har funnet oss plass og bo. Det er rart å tenke på at for 700 dager siden satt jeg alene uten kjæreste på et lite soverom i en leilighet som jeg delte med to andre. Nå har jeg kjæreste, bil, leilighet og en unge i magen. Så for ikke lenge siden levde jeg studentlivet og sparte på det som kunne spares på. Det var havregryn til frokost og innimellom et kneipbrød til fem kroner. Men det var ikke rare pålegget jeg kunne ha på da, måtte jo selvfølgelig spare penger der også. Nå er hele den tilværelsen forandret. Jeg har en 20% stilling på sykehjem, men får så mye jobb som jeg ønsker. Og jeg er ikke alene, nå er vi to som jeg må ta stilling til og snart er vi tre...

Fredag og helg...

Da var helgen kommet, ikke at det gjør noen forskjell fra eller til for meg, nå som jeg har vært sykemeldt og ikke gjordt en dritt hele uka. Fredag står på TV2 i bakgrunnen, og hun der ektremt veslevoksne og veltalende 13 år gamle jenta som har Norges mest leste blogg ga meg et spark bak for å legge ut et nytt innlegg. Lasse er dratt på bursdagsfest, og jeg takket pent nei til å bli med denne gangen. Jeg mener, det fins nå begrensninger hvor ofte jeg gidder å sitte og høre på fyllerøret til andre! Ihvertfall dem som jeg ikke kjenner så godt. Men det skal nå sies at antall fester jeg har vært med på etter at jeg ble gravid er så godt som null. Jeg savner ikke å være med ut å drikke og feste, men det at jeg ikke kan det, har begrenset mulighetene for hva man skal finne på i helgene. Ja, det er godt å bruke helga til å slappe av, men nå bruker jeg jo ukedagene til å slappe av!

I kveld skal jeg alikevel kose meg alene hjemme med resten av sjokoladen (se bildet) som Lasse kjøpte til meg en dag jeg var sjokoladesyk. Da hadde han dratt på butikken for å kjøpe sjokolade til bortskjemte meg som ikke ville forlate sofakroken. På butikken husket ikke hvilken sjokolade jeg ville ha, så han kjøpte like godt alle sortene sjokolade han fant :P Nå tror jeg at jeg også skal ta meg en aldri så liten tur på butikken nå for å sjekke ut godterhylla, har så lyst på lakris!! Har også Lipstick Jungle liggende klart, så nå skal jeg kose meg alene hjemme i sofakroken...

Tromboflebitt

Sånn har undersiden av kneet mitt sett ut de siste 2 ukene, og kombinert med en hoven lymfekjertel fant jeg ut at jeg skulle dra til legen en tur. Leste på internett at dette kunne være blodpropp og bestemte meg endelig for å bestille time hos legen. I ettermiddag var jeg innom legen min, og også han var redd for at det var en blodpropp i leggen. Det var ikke en blodpropp dypt inne i leggen, også kalt dyp venetrombose, men det var tromboflebitt. Dette er en betennelse som fører til blodpropp i de ytre venene.
Så det endte med sykemelding på meg frem til den 25. september. Jeg har aldri før vært sykemeldt, og jeg fikk faktisk litt dårlig samvittighet for at jeg ikke skal på jobb i helgen, men dette er jo mer enn god grunn til å være borte fra jobben. Og ikke trenger jeg heller å ha dårlig samvittighet for å tilbringe mye tid i sofaen. Fordi nå har jeg fått beskjed av legen at jeg må gå minst mulig. Er også litt godt å tenke på at det faktisk er en grunn for at jeg har syntes at sofaen og dermed hvile i bena har vært ekstra godt i det siste :p

Ordnings!

Nå begynner vi litt etter litt å få orden på ting til babyen. Forrige helg var mamma her, og hun hadde dratt med seg babykurven som babyen skal sove i de første månedene med på toget! Med kurven kom hun også med ammepute og andre gaver til lillepia :)
Her om dagen fikk jeg også barnevogna som jeg har kjøpt gjennom ei på jobben. Emmaljunga-vogna har både en sportsdel og en bagdel, og det fulgte med stelleveske, myggnetting og regntrekkk. Dette var rene kuppet! 1000 kroner betalte jeg for den...


Min kjære har laget babyseng. Den er sååå fin. Materialet til senga er mdf-plater, så senga er så tung at man må være MINST 2 personer for å flytte den :P Så det vil ikke være mulig for lille prinsessa og velte denne senga med det første!




I går begynte han med å male senga eggehvit etter å ha gått noen runder med både kvistlakk, fugemasse og grunning. Og mens han arbeider, gjør ikke jeg annet enn å kose meg med magen i sofakroken :D

Trangt om plassen

Da er jeg blitt 30 uker på vei og hele to uker siden jeg har skrevet noe på bloggen. Skal prøve å bli flinkere til å skrive i tiden fremover, og da får jeg sikkert også mer tid til overs. I det siste har jeg nemlig jobbet mye, som vanlig, men etter helga begynner det å bli litt mindre jobb på meg. Vi har ikke kjøpt oss ny leilighet enda og bor for tiden hjemme til svigermor, Sissel. Her trives vi godt, og jeg har fått roet meg kraftig ned igjen :P Magen er blitt større, og aktiviteten inne i magen er blitt enda større. For ei uke siden var jeg hos jordmoren, og fikk vite at alt var som det skulle være :) Jordmoren prøvde å høre på hjeretlyden til lillepia, men hun var så aktiv at det ikke var mulig å høre på de normale hjerteslagene. Men det var nå bedre at hun var aktiv enn at vi fikk høre på hvilefrekvensen, da. Og nå begynner jeg nesten å lure på om babyen sover noe som helst, for de siste dagene og de siste nettene har det vært nesten konstant aktivitet på henne. Det merkes godt at det er trangt om plassen der inne og hun snur, vrir og bøller seg utover på alle kanter av magen. Det vises også godt utenpå magen når hun holder på å forflytte seg. I natt bøllet hun så hardt at det var vondt og umulig å få sove med det første. Og jeg har lurt på om denne babyen blir fotballspiller eller bokser, men det er så mye aktivitet alle veier at jeg ikke kan skjønne annet enn at det er en ninja-baby!

7 mnd. på vei :)

Jippi! I dag er jeg 7 mnd på vei, og i andre kulturer feires dette for at et nytt liv vokser frem. For nå kan nemlig beibien klare seg selv utenfor magen! Men jeg håper nå hun blir der inne en goooood stund til, slik at hun er frisk og rask når hun kommmer ut (og at vi har fått oss en plass å bo). Jeg trodde at denne tiden kom til å bli en koselig tid der jeg bare skulle gå rundt å glede meg til beibien skal komme og ordne ting klart til den tid. Men slik er det ikke. Skal jeg være helt ærlig kunne jeg ønske at det var lenge til terminen fordi det er ingenting som er klart til at hun kan komme. Jeg klarer ikke å glede meg ordentlig over denne tiden, og har heller ikke tid til å gå å vente i spenning. Men slik blir ihvertfall ikke ventetiden så lang.

I kveld var jeg på møte med 4 andre som har termin i november som jeg har truffet gjennom forum på babyverden.no. Det var veldig koselig å møte de andre jentene, og det var godt å kunne snakke om gravid-ting uten å føle at man snakker for mye om det. Vi kunne også snakke om alle slags mulige rare detaljer. Så vi kommer til å treffes igjen!

Har vært litt slapp i pakkinga i det siste, men noen esker til har vi nå fått fylt og i dag solgte vi senga vår! Så i natt må vi ligge på overmadrassen på golvet. I morgen blir vi derfor til å flytte inn til svigermor...

Spirrevipp!

I helgen har vi vært på besøk hos mine kjære tantebarn i Bergen :) Det var så hærlig å se dem igjen, og så godt å få litt avkobling fra "hus-kjøp/selg-hverdagen" vår.

I det siste har det nemlig vært mye stress om visning og ditt og datt som må gjøres med vår leilighet. Og vi har enda ikke funnet en plass å flytte til enda. Og så er det jo også masse søknader og paprirer som skal ordnes, og bank som ikke vil gi oss lån. Blir helt gal i hodet av å tenke på alt dette, så skal bli godt når vi kan flytte inn en plass. Må vel bare ha tålmodighet, så dukker det vel opp noe snart!? I dag blir også leiligheten vår solgt, så nå er det tullet med visninger over.

Men i tillegg til at jeg blir litt gal av dette hus-styret, så er jeg blitt helt hyperaktiv (mer enn vanlig :P). Jeg har så mye energi og er opp og ned og alle veier. Etter jeg har svirret rundt på jobb, til mine kollegaers forskrekkelse, flere kan ikke tro at jeg er i så fin form!, så løper jeg søren meg som en gal her hjemme også. Og i disse tider med salget av leiligheten har jeg stresset med vasking og rydding over alt. Lasse syns verken denne febrilske vaskingen eller min energi er noe bra. Og det kan jeg jo forstå. Når han kommer hjem fra en lang arbeidsdag og bare vil slappe av, blir han møtt av en spirrevipp som maser om alt mulig og som ikke klarer å sitte i ro i mer enn 10 sekunder!

Kom og kjøp!

Nu e leiligheta "vårres" blitt lagt ut for salg på finn.no:

http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=18458293&sid=xz9ifddkCAi341872&pos=null&tot=null

Pittelitt shopping :D

Skulle bare innom barnas hus en liten tur for å kike litt, og endte opp med dette. Halv pris på "steffens ull". Er 50/50 ull og bomull da, men det er vel greit det også. Det var jo tilbud!! :P Rart med det der, at rød-priser alltid får meg til å bli blind på priser. Jeg tror at man får myyyyyyye mer for pengene, og ender opp med å kjøpe mer enn jeg har tenkt eller trenger.

Litt småfiksing!

Det er altså dette jeg gjør i dag da jeg har fri fra jobben. Før leiligheten kan selges er litt småting som må ordnes på. Så i dag har jeg malet noen flekker her og noen flekker der, bare for at det skal se finere ut. Og grunnen til at jeg hev meg i malingen var at jeg ikke så noe annet råd da jeg skulle vaske veggen i gangen :p

Forleden var vi også på visning, men det ble ikke slik vi hadde håpet. Prisen var bra, men det var alt for mye oppussing og dårlig planløsning. Så nå leter vi håpefullt videre etter andre leiligheter.

Tiden frem til nå

Her kommer en liten oppsummering om hvordan tiden som gravid har vært til nå:

Formen har vært utrolig fin, og jeg har sluppet unna store plager som bekkenløsning og spying. Men de 3 første månedene var jeg veldig kvalm. Kvalmen var konstant til stede, men gikk opp og ned i grad av kvalme. Noen ganger var jeg på kanten til å kaste opp, mens andre ganger var jeg mindre kvalm. Jeg kastet aldri opp, men hadde opp til flere ganger tatt veien til doskåla. Når kvalmen ga seg var det veldig rart, og jeg ønsket litt at jeg skulle fortsette å være kvalm sånn at jeg følte at jeg fremdeles var gravid. For i tiden etter dette føltes kroppen helt normal ut, og det syntes ikke noe særlig på magen heller. Men etter disse første månedene med kvalme har formen vært flott! :)

I 17. uke kjente jeg spark for første gang. Ble helt i sjokk og sto en stund helt i ro for å kjenne etter om jeg kjente noe mer, men det gjorde jeg ikke. Da jeg kom hjem fra jobb ringte jeg til mamma for å fortelle dette, men hun trodde ikke noe på det, og i tilegg fikk jeg bare kjeft for ikke å ha spist frokost. Men dagen etter kjente jeg det samme dultet i magen, og har kjent liv hver eneste dag siden.

Dilla på noen spesiell mat har jeg heller ikke fått, og har verken syntes at eksoslukt er den beste lukta i verden eller at småstein er en passende lunsj. Har bare hatt lyst på sunne og ikke minst ufarlige ting, så har funnet ut at kroppen min fikser ting selv.

At formen min har vært så fin har resultert i at jeg er både høyt og lavt, som kanskje har vært til litt fustrasjon for andre, særlig Lasse. Jeg tar jo forbehold og løfter f.eks. ikke så tunge ting. Men ifølge Lasse skal jeg visst bare sitte i ro, og for all del ikke le. For da rister nemlig magen, og dette kan da ikke være noe behagelig for beibien?! Og å sykle fikk jeg ihvertfall ikke lov til da våren kom og jeg skulle ta frem sykkelen igjen. Men dette gikk over etter jeg bare overså han og syklet av sted... (for å forklare at sykling bare er bra var bortkastet energi.)

Bedre sent enn aldri

Hei!
Da har jeg endelig fått laget meg en liten dagbok om livet som gravid, og er dermed tilbake som blogger. Nå er jeg inne i min 6 mnd på vei, og det er ikke lenge til beibien kommer ut, selv om jeg ikke tror helt på det selv enda. 3 månder tenker jeg er lang tid, men tiden går jo så utolig fort!

Utenom alt det rare som skjer med kroppen min er det mye som skjer i hverdagen. Lasse og jeg skal kjøpe oss ny leilighet, og vi har begynt med både å selge den som Lasse eier fra før av og se oss rundt etter en ny og litt større leilighet.

Og snart begynner også skolen. Jeg vet enda ikke hva jeg skal gå, eller om jeg i det hele tatt skal gå skole. Er nemlig veldig usikker på hvor mye jeg klarer å få gjordt i høst.

Dette er sikkert litt av tingene jeg kommer til å skrive om i bloggen min fremover. Så da vil jeg bare ønske alle velkommen til min andre blogg og god lesing. Legg gjerne igjen kommentarer, for da blir jeg så glad :)

Så langt er jeg på vei NÅ!

Make a pregnancy ticker