Et nytt liv blir til

Flere har sagt at når man får barn får man det såååå travelt. Og det kan jeg med trygghet si at man gjør. Siden lille Victoria kom til verden har jeg nesten ikke fått tid til noen ting. Men når Lasse kommer hjem og spør hva vi har gjordt, kan jeg ikke annet enn å svare -nei, vi har ikke gjordt så mye! Og nå har jeg endelig fått litt tid til overs til å skrive et innlegg her på bloggen, over ei uke etter fødselen.

Dette er vel begynnelsen på slutten av min graviditetsblogg siden jeg ikke er gravid lengre. Forrige lørdag, den 24. oktober kl 06.23, kom nemlig lille prinsesse Victoria til verden. Det var den mest fantastiske følelsen jeg noen gang har opplevd. Like etter at hun kom ut ble hun lagt på brystet mitt, og der fikk hun ligge og sove sammen med meg i morgentimene som kom. Jeg var veldig glad for at hun ikke ble tatt i fra meg for å bli målt og sånt styr med en gang. Og under både sykehusoppholdet og på barselshotellet ble hun aldri tatt til et annet rom enn det jeg var i. Det er utrolig å bli så avhengig av et annet menneske på så kort tid. Jeg ble spurt her om dagen om mammafølelsen hadde kommet. Og svaret på det er at jeg tror den kom i det øyeblikket hun ble lagt på brystet mitt, altså bare sekunder etter at hun ble født. En ting er at det lille uskyldige vesenet er avhengig av meg for å ha det max bra, en annen ting er det at jeg er så avhengig av henne. Jeg føler alt er så sårt liksom. Og jeg vil så gjerne at hun skal ha det så bra som over hodet mulig til en hver tid. Men selv om ting er så sårt, syns jeg at alt har gått veldig fint. Jeg har gått rundt her i konstant lykkerus siden lisja kom til. Jeg er rett og slett forelsket i det nye lille mennesket som er kommet inn i livet mitt. Det er altså mye følelser i sving i det å bli MAMMA.